Hvorfor mislykkes så mange nye vaner?

Mange mennesker er spesielt motiverte mot slutten av året til endelig å endre vanene sine i året som kommer. Nye mål for det kommende året blir definert, og motivasjonen er på sitt høyeste.

Denne motivasjonen varer ofte også etter nyttår – noen ganger til og med i flere uker. På et tidspunkt har året imidlertid kommet så langt at man ser tilbake på nyttårsmålene og de planlagte endringene sine, og noen ganger ikke engang lenger vet når man begynte å bevege seg bort fra de nye positive vanene igjen.

Men hvorfor skjer dette?

Her er fem vanlige grunner til at nye vaner kan mislykkes.

1. Avhengighet av motivasjon

Motivasjon kan være en igangsetter som har en positiv innvirkning på endringer. Likevel bør det ikke oppstå en avhengighet av motivasjon når man endrer vaner.

Det er nettopp her et vanlig problem oppstår: Man går ut fra at motivasjon er avgjørende for å gjennomføre en vane. Denne tankefeilen fører særlig på vanskelige dager til at en vane blir avbrutt.

💡 Learning

Det er urealistisk å forvente utelukkende perfekte dager over en lengre periode eller til og med gjennom et helt år. Nettopp på dager hvor ting ikke går så bra, bør vanene fortsatt gjennomføres. På denne måten blir vanen stadig mer forankret i hverdagen, og motivasjon får mindre betydning.

2. Vaner er ikke målbare

Vaner blir ofte definert uten målbare indikatorer. Som eksempel kan vi se på vanen «Daglige armhevinger». Målet er å gjøre armhevinger hver dag, men antallet repetisjoner blir ikke definert. Dette problemet gjelder først og fremst kvantifiserbare vaner og ikke binære vaner.

Eksempler på kvantifiserbare vaner:

• I stedet for «Lese daglig» kan man for eksempel definere «Lese i 10 minutter».
• I stedet for «Daglige armhevinger» kan man for eksempel definere «10 armhevinger».

Eksempler på binære vaner:

• Ikke røyke – mengden spiller ingen rolle her, fordi målet allerede er definert som 0.
• Ikke drikke alkohol
• Gå på treningssenteret – fokuset ligger kun på å dra til treningssenteret og ikke på å utføre bestemte øvelser. På ukesbasis kan dette imidlertid igjen bli et kvantifiserbart mål, for eksempel tre besøk per uke.

💡 Learning

Kvantifiserbare vaner bør allerede beskrives på en målbar måte i tittelen. Dermed er dagens mål tydelig definert og objektivt mulig å kontrollere.

3. Vaner defineres urealistisk

Selv når kvantifiserbare vaner allerede er definert med en målbar indikator, oppstår et annet problem dersom de daglige målene er for ambisiøse. Slike mål kan ofte bare nås pålitelig på spesielt gode dager.

Vaner bør derfor alltid opprettes med utgangspunkt i min Baseline-modell. Det innebærer at vanene defineres slik at de også er enkle å gjennomføre på dårlige dager.

På enkelte dager gjør jeg 60 armhevinger eller mer. Likevel har jeg fortsatt satt en nedre grense – min personlige baseline – på 10 armhevinger. Dermed er intensiteten riktignok lavere enkelte dager, men jeg holder fortsatt fast ved vanen min.

Hvis jeg for eksempel føler meg litt redusert eller allerede er sliten etter en annen sportslig aktivitet, vet jeg at 10 armhevinger fortsatt er gjennomførbart for meg.

💡 Learning

Definer vanene dine med en baseline som også kan overholdes på dårlige dager. På gode dager kan du ganske enkelt gjøre mer. På lang sikt slår kontinuitet intensitet.

4. Fremgangen er ikke synlig

Nye mål eller vaner blir ofte bare formulert i tankene eller av og til nedtegnet i strukturdiagrammer som tankekart. Den faktiske fremgangen blir imidlertid ofte ikke fulgt og forblir usynlig.

Det er viktig å forstå hvorfor serier blir avbrutt, og hvorfor endringer i vaner plutselig mister betydning.

Hvordan skal man vite når en vane begynte eller når den ble avbrutt dersom fremgangen ikke er synlig?

Uten en synlig utvikling mangler det dessuten et tydelig utgangspunkt for å ta opp igjen en avbrutt vane. Samtidig kan den opplevde prioriteten synke når fremgangen ikke lenger er synlig.

💡 Learning

Fremgang bør være synlig. Da blir avbrutte serier mindre problematiske, fordi det er lettere å komme tilbake på sporet.

Jeg hadde for eksempel lenge ikke forstått hvorfor serien min med armhevinger alltid ble avbrutt på lørdager. Ved hjelp av årsvisningen i Ninety Days oppdaget jeg at jeg gjorde andre øvelser på treningssenteret på lørdager og derfor midlertidig glemte armhevingene.

Dermed kunne jeg gjenkjenne mønsteret og finne tilbake til rutinen min. Nå har jeg igjen oppnådd en serie på over 46 dager.

5. Vanen stoppes etter at en serie brytes

Vaner blir ofte ikke fulgt videre etter at bare én enkelt dag har ført til at en serie blir brutt. Fokuset ligger i dette øyeblikket utelukkende på lengden på serien og ikke lenger på den personlige fremgangen.

Det er fortsatt en betydelig prestasjon å ha gjennomført en vane for eksempel 5 av 7 dager. Dersom vanen derimot blir fullstendig gitt opp etter at en serie brytes, beveger den langsiktige fremgangen seg faktisk i retning av null.

Serier er derfor først og fremst indikatorer. De viser en retning, men bør ikke avgjøre om en vane skal videreføres.

Jeg ville for eksempel aldri kommet på å logge tannpuss. Det er en vane som er 100 % selvfølgelig for meg. Likevel finnes det kanskje 1–2 dager i året hvor jeg ikke pusser tennene. Men disse 1–2 dagene bør selvfølgelig ikke føre til at jeg slutter å pusse tennene helt.

Hvorfor skulle man da ikke møte andre nye vaner med den samme disiplinen og seriøsiteten?

💡 Learning

Det er helt greit og beundringsverdig å leve etter mottoet «Never break the chain» og bygge opp lange serier. Likevel bør ikke enkelte brudd i en serie føre til at man avslutter en vane fullstendig. Det avgjørende er å ta den opp igjen etterpå. Ett enkelt avbrudd endrer ikke fremgangen man allerede har oppnådd frem til da.

Andreas Stein